Et folkepanel er et tilfeldig utvalg av vanlige folk, som inviteres til å komme sammen for å få tilført balansert kunnskap en sak, og deretter diskutere den sammen. Til slutt kommer de med anbefalinger til beslutningstakere og politikere.
Demokratisk deltagelse er mer enn å stille opp på valgdagen og legge stemmeseddelen i valgurnen. Som innbyggere kan vi delta i samfunnsdebatten og i partipolitikken - men helt vanlige innbyggere kan også inviteres inn i politikkutvikling. De kan være med å definere utfordringene, og å utvikle løsningene.
Derfor mener vi at flere kommuner, bydeler og andre offentlige aktører kan ta i bruk folkepaneler for å invitere flere av innbyggerstemmene inn.
Folkepaneler brukes stadig oftere for å mobilisere og engasjere folk på områder som klima, helse eller lokalsamfunnsutvikling.
Et folkepanel er et tilfeldig utvalg av vanlige folk, som er representative for befolkningen.
De inviteres til å komme sammen for å få tilført kunnskap og avveie argument mot hverandre, og så gi sine samlede anbefalinger til politikere eller andre beslutningstakere.
Metoden er aktuell når man ønsker å koble på innbyggerne i komplekse utfordringer.
Metoden har blitt brukt på hvordan byer skal håndtere klimaspørsmål, endring av lovgivning på abort og homofili og andre verdibaserte temaer.
Forskning viser at denne typer prosesser gjør at deltakerne faktisk kan endre eget standpunkt, det kan minske polarisering, og øke tilliten til demokratiet.
Folkepanelets tre prinsipper
.1Deliberasjon
Læring, refleksjon, avveining og diskusjon av kunnskap og informasjon om temaet
.2Representativitet
Tilfeldig utvalg av befolkningen innenfor utvalgte demografiske variabler
.3Beslutning/påvirkning
I form av anbefalinger til offentlige beslutningstakere og politikere
Andre ressurser
Det finnes flere åpent tilgjengelige ressurser for hvordan planlegge, designe og gjennomføre et folkepanel: