Hva er et folkepanel?

Et folkepanel er et tilfeldig utvalg av vanlige folk, som inviteres til å komme sammen for å få tilført balansert kunnskap en sak, og deretter diskutere den sammen. Til slutt kommer de med anbefalinger til beslutningstakere og politikere.

Demokratisk deltagelse er mer enn å stille opp på valgdagen og legge stemmeseddelen i valgurnen. Som innbyggere kan vi delta i samfunnsdebatten og i partipolitikken - men helt vanlige innbyggere kan også inviteres inn i politikkutvikling. De kan være med å definere utfordringene, og å utvikle løsningene.

Derfor mener vi at flere kommuner, bydeler og andre offentlige aktører kan ta i bruk folkepaneler for å invitere flere av innbyggerstemmene inn.

  • Folkepaneler brukes stadig oftere for å mobilisere og engasjere folk på områder som klima, helse eller lokalsamfunnsutvikling. 
  • Et folkepanel er et tilfeldig utvalg av vanlige folk, som er representative for befolkningen. 
  • De inviteres til å komme sammen for å få tilført kunnskap og avveie argument mot hverandre, og så gi sine samlede anbefalinger til politikere eller andre beslutningstakere. 
  • Metoden er aktuell når man ønsker å  koble på innbyggerne i komplekse utfordringer. 
  • Metoden har blitt brukt på hvordan byer skal håndtere klimaspørsmål, endring av lovgivning på abort og homofili og andre verdibaserte temaer. 
  • Forskning viser at denne typer prosesser gjør at deltakerne faktisk kan endre eget standpunkt, det kan minske polarisering, og øke tilliten til demokratiet.

Folkepanelets tre prinsipper

    .1Deliberasjon
  • Læring, refleksjon, avveining og diskusjon av kunnskap og informasjon om temaet
    .2Representativitet
  • Tilfeldig utvalg av befolkningen innenfor utvalgte demografiske variabler
    .3Beslutning/påvirkning
  • I form av anbefalinger til offentlige beslutningstakere og politikere


Andre ressurser

Det finnes flere åpent tilgjengelige ressurser for hvordan planlegge, designe og gjennomføre et folkepanel:

  • We Do Democracy og Analyse & Tal i Danmark har  eksempler og erfaringer 
  • Involve i Storbritannia har  metoder og verktøy 
  • Mass LBP i Canada har  metoder og rapporter 
  • Mosaic Lab i Australia har laget en  håndbok i deliberativ fasilitering 
  •  Stipendiat Arild Ohren ved NTNU  er en av Norges fremste fagpersoner på dette feltet
  • DemocracyNext er et  kunnskaps- og utviklingsmiljø verdt å følge,  og de har laget en svært detaljert og samtidig brukervennlig  guide .
  • NORCE har laget en  håndbok og gjennomgang  av borgerpaneler i Norge (2022)
  • OECD har laget en  oversikt  over 300 gjennomførte prosesser, samt prinsipper for  gjennomføring ,  evaluering  og  institusjonalisering .