Hvilken metode brukes?

Et folkepanel må være godt forankret hos den som gir mandat og oppdrag, f. eks en kommune, slik at gjennomføringen og anbefalingene som kommer ut av det blir et viktig supplement i politikkutformingen.

Et folkepanel består alltid av disse tre elementene:
1. Tilfeldig utvalgte deltakere: Deltakerne trekkes ut i et lotteri, og speiler mangfoldet i samfunnet
2. Kunnskap og deliberasjon: De får tid og mulighet til å lære om og diskutere utfordringen, dilemmaer, rammer og muligheter
3. Anbefalinger: Diskusjonene munner ut i anbefalinger som de enes om.

Vår metode

SoCentral har utviklet et metodedokument som beskriver vi hvordan vi gikk fram, steg for steg, for å designe og gjennomføre et borgerpanel på Kjelsås og Grefsen med 20 deltakere i 2021.

PDF document 881KB

Vi har også laget et notat om hvordan designe og gjennomføre folkepaneler for hele Norge på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023, men prinsippene her kan også brukes for lokale prosesser.

PDF document 312KB

De siste årene har vi designet og bistått i gjennomføringen av flere folkepaneler, og vi ønsker gjerne å bidra til å få opp flere.

Andre ressurser

Det finnes flere åpent tilgjengelige ressurser for hvordan planlegge, designe og gjennomføre et folkepanel:

  • We Do Democracy og Analyse & Tal i Danmark har  eksempler og erfaringer 
  • Involve i Storbritannia har  metoder og verktøy 
  • Mass LBP i Canada har  metoder og rapporter 
  • Mosaic Lab i Australia har laget en  håndbok i deliberativ fasilitering 
  •  Stipendiat Arild Ohren ved NTNU  er en av Norges fremste fagpersoner på dette feltet
  • DemocracyNext er et  kunnskaps- og utviklingsmiljø verdt å følge,  og de har laget en svært detaljert og samtidig brukervennlig  guide .
  • NORCE har laget en  håndbok og gjennomgang  av borgerpaneler i Norge (2022)
  • OECD har laget en  oversikt  over 300 gjennomførte prosesser, samt prinsipper for  gjennomføring ,  evaluering  og  institusjonalisering .