Vålerenga bydelshus
Formål
Å være en møteplass for bydelens innbyggere
"At det går an! Ingen skulle ha trodd at en gammel falleferdig rønne kunne bli et bydelshus og at det står ennå etter 35 år."
Om huset
Bakgrunn
I 1973 ble Vålerenga Vel stiftet, de var avgjørende for å forhindre riving av den unike småhusbebyggelsen inkludert bydelshuset på Vålerenga. Huset ble okkupert, riving ble forhindret i 12. time og Vålerenga Vel og andre organisasjoner tok i bruk første etasje. Kommunen overdro bygget vederlagsfritt til et andelslag som sprang ut fra Velforeningen i 1987, og da startet mange års arbeid med å skaffe finansiering til rehabilitering. Arbeidene med istandsetting ble utført på dugnad. Overtakelsen medførte en plikt om å istandsette huset etter byantikvarens retningslinjer.
Vålerenga bydelshus SA er nå en etablert og veldrevet virksomhet som er godt integrert i nærmiljøet og har en ryddig økonomi gjennom 35 års drift. Huset har siden starten vært drevet utelukkende på frivillig basis. Huset brukes av beboere på Vålerenga til barneburdsdager, nabolagsmøter, aktivitet fra lokale aktører osv.
Type bygg
Trehus fra 1860-årene
Fasiliteter
Et stort lokale i første etasje (plass til 40 pers - leies ut til selskap, møter, aktivitet) i tillegg til et kjøkken og et fint gårdsrom.
I andre etasje er det 3 hybler som leies ut, og et felleskontor for bydelshusets styre og Vålerenga vel
Økonomi
Organisering
Her må vi få opp en illustrasjon som viser organiseringen
Et samvirkeforetak med et styre. -alle roller er frivillige
Tre arbeidsgrupper: utleiegruppe, dugnadsgruppe og kulturgruppe
Utleiegruppe og dugnadsgruppen står for utleie og vedlikehold
"Vålerenga er min landsby i byen - Den frivillige driften og de ulike aktivitetene gjennom mange år har dannet grunnlag for vennskap og nettverk på tvers av generasjoner og det er blitt en arena for å lære, å bli kjent og oppleve tilhørighet."
Roller
Eier
Et samvirkeforetak (tidligere andelslag) som sprang ut fra Vålerenga Vel.
Oppgaver
Følge opp drift og vedlikehold, overoppsyn
Læring
xx
Programansvarlig
Den eller de som bestemmer innhold
Oppgaver
x
Læring
x
Programansvarlig
Nyttig å organisere det frivillige engasjementet i arbeidsgrupper. Det er tre arbeidsgrupper: Utleiegruppe, dugnadsgruppe og grønn kulturgruppe.
Drifter
Frivillige har dag til dag ansvaret.
Fast renhold 1x i uken, enten vasker de som leier selv eller så bestiller man vask.
Fast tidspunkt i uken hvor de har åpent - da må alle som skal leie komme og hente sin nøkkel og få omvisning. Bra måte å rekruttere flere på og gi ansvar.
Rolle
Oppgaver
Læring/tips
Programansvarlig. Den de som bestemmer innhold
Det ligger under styret , organisert med arbeidsgrupper
Nyttig å organisere det frivillige engasjementet i arbeidsgrupper. Det er tre arbeidsgrupper: Utleiegruppe, dugnadsgruppe og grønn kulturgruppe.
NærmiljøpartnerDen / de som representerer nærmiljøet i programmeringen av huset
Alle som er involvert i driften er tilknyttet nærmiljøet.
Krevende å få til andre aktiviteter, pga kapasitet og penger. Kun plass til 40 pers.
Driftsinntekter:
-Inntekt fra utelei av tre hybler. - utleie til selskap (se priser)
-Grønne midler og frivillighetsmidler fra bydelen
-Urbant landbruks midler
Eier Et samvirkeforetak (tidligere andelslag) - som sprang ut fra Vålerenga Vel.
Finansieringspartner. Hvem gir økonomisk støtte + til hva og på hvilken måte?
+ ulike prosjektmidler fra stat og kommune for istandsetting.
Grepet med å etablere hybler i 2. etasje ga mulighet for lån i Husbanken 500 0000
Viktig å finne en økonomisk grunnmur som gir en minimumsinntekt
Aktivitetspartner Den / de som står for innhold / aktiviteter / arrangementer i huset
Grønn kulturgruppe tar initiativ til og leder ulike tiltak og prosjekter.
Utleie som selskapslokale for beboere. En lokal seniorgruppe.
Pianoundervisning for barn og ungdom i bydelen
Historielaget og Vålererengen pikekor startet her
Aktivitetene tar form ut i fra hva de frivillige tar initativ til og klarer å skaffe midler til. Beboerne i området bruker huset når de skal ha selskap/arrangement
Finansiering av rehabilitering:
lån i Husbanken 500 0000
+ ulike prosjektmidler fra stat og kommune for istandsetting.
750 000 i tilskudd fra Oslo kommune (ifbm satsning på indre lst9
500 000 fra STUI midler
byggelån fra sparebanken Bien
Sysselsettingsmidler gra bydelen, tidkrevende, men kom på plass
Søkte ut midler til å få ferdig gårdsrommet etter åpning 1992,
For å utløse disse midlene var det viktig at styret klarte å legge frem en gjennomarbeidet prosjektplan, og overbeviste myndighetene om at de var kompetente til å sette i stand og drifte huset.
Andre roller
Fast samarbeid med Vålerenga vel og Vålerenga historielag, for eksempel den årlige sommerfesten, julegrantenningen. historielagets årlige fotoutstilling.
Læring
Nøkkellæring fra Vålerenga Bydelshus kan oppsummeres i disse punktene: (må bearbeides så de blir mye mer konkrete, kun for å vise hva jeg tenker nå)
Økonomisk bærekraft og diversifisering
Huset har oppnådd økonomisk bærekraft ved å leie ut hybler (små boenheter), arrangere private arrangementer og sikre prosjekttilskudd og tilskudd. Denne diversifiseringen av inntektskildene har vært avgjørende for husets fortsatte drift.
Frivillighet og sosial bærekraft
Huset har vært drevet helt på frivillig basis, med en kjernegruppe på 15-20 dedikerte frivillige. De har vært gode på å bruke sin profesjonelle kunnskap inn i alle roller, - fra medvirkning, til økonomi, søknadsskriving, bygg og organisering - det er viktig at myndigheter klarer å se kompetansen frivillige har med seg, ikke bare som "gratis arbeidskraft". Den sosiale bærekraften og følelsen av tilhørighet som kommer av å være en del av et slikt fellesskapsdrevet initiativ har vært nøkkelfaktorer for suksessen. Men initativtagerne ønsker at man hadde jobbet enda bredere med å mobilisere enda flere frivillige. Det blir en kjerne som driver det, og det er utfordrende å trekke med nye.
Ressursterke frivillige gir også et hus for de som har ressurser å putte inn
Et frivillig drevet hus kan ikke forventes å utløse aktivitet for mer sårbare grupper/ de som står utenfor samfunnet, det blir mer et sted for de som har ressurser å bidra inn med. De frivillige treffer mange likesinnede, men de ser behovet for å nå bredere ut og være mer bevisst på en bedre kommunikasjonsstrategi - hvordan kombinere SoMe med andre kommunikasjonsformer, oppsøkende virksomhet - ikke alle er på Facebook.
Historisk bevaring som mobiliserende kraft
Faren for at husene skulle rives og kampen for å bevare den trigget den historiske bevisstheten og mobiliserte lokale innbyggere. Ønsket om å ta vare på noe kan være en sterk drivkraft å mobilisere på. Å fremheve stedets historiske betydning og dokumentere dets historie gjennom bilder har bidratt til dets kulturelle og sosiale verdi. Sivilsamfunnsmuskelen er sterk på Vålerenga som resultat av kampen for bevaring
Refleksjoner
Hva er unikt?
Ildjsjeldriftet, stor frivillig innsats over mange år.
Arbeidet for å redde huset og sette det i stand skapte sterke bånd blant beboerne som engasjerte seg og bygget tilhørighet.
Utleie av hybler sikrer stabil inntekt.
Godt eksempel på å ha trigget den historiske bevistheten og identitet og stedstilhørighet.
Hvorfor har det fungert?
God struktur og organisering sikrer at frivillige orker,
En sikker inntekt i bunn gir trygghet,
Bredt sammensatt sett av kompetanse blant styret,
Godt samarbeid med myndigheter og bydel
Sterk lokal stedstilhørighet og langsiktig perspektiv på eget forhold til området - "
Hva kunne gjort det bedre?
Ønsker fra Vålerenga for å lette driften/oppfordring til mynigheter/naboalg e.l.
Skulle gjerne fått vist frem hva nabolagseffekten av arbeidet med bydelshuset er, hva er samfunnsverdien av all mobilisering, myndiggjøring, medborgerskap, Tenk på hvordan dette motvirker ensomhet. Men hvordan måle dette?
Mer potensiale på utleie dagtid. Med en ansatt koordinator fått opp mer utleie,
Maksversjonen med ansattressurser - men er vanskelig å få det til å gå.
Nyttige dokumenter
If you have any additional documents, resources or information that needs to be included, do so here.
Drag and drop or