I Norge er inntektsgrunnlaget for å opprettholde dagens velferd allerede i ferd med å svekkes. Beregninger viser at utgiftene vil overstige inntektene allerede fra 2030. Lignende beregninger er allerede en realitet i flere andre land.
Befolkningsendringer gir økte kostnader. Vi blir flere eldre, og de eldre blir eldre. Byer og tettsteder kan forvente stor tilflytting og økning i innbyggertall. En urolig verden betyr mennesker på flukt og lokalsamfunnet er stedet nye medborgere skal inkluderes, arbeide og leve. Vi blir færre i arbeidsfør alder til å utføre en rekke velferdsoppgaver og forventningene til velferdssamfunnets leveranser vil øke.
Radikale samfunnsinnovasjoner blir dermed viktig for at morgendagens samfunn skal bli bærekraftig, det er behov for nye løsninger og samarbeidsformer, ikke bare forbedringer av eksisterende systemer.
Skal vi lykkes med å løse mange av de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor, må vi gjøre bruk av alle gode ressurser. Vi må samarbeide og arbeide på nye måter. Innbyggere, private og frivillige aktører må i større grad gå sammen med offentlige aktører for å utforske behov og utfordringer, og samarbeide om å utvikle løsninger. Slik samskaping på tvers av sektorer har fått fart og er nødvendig for å utløse større effekt av innsatser innenfor eksempelvis helse, velferd og miljø.
Samtidig er det et stort potensial i nye samfinansieringsløsninger mellom kommuner, statlige aktører, stiftelser og private formuer, på områder der disse har felles målsettinger. Kommuner ser etter nye måter å få økt effekt av sine innsatser, mens ideelle aktører gir gaver, stipend og prosjektstøtte til aktører som løser utfordringer innenfor en rekke velferdsområder.
I Norden har Finland og Sverige utforsket hvordan offentlige og ikke-offentlige aktører kan dele risiko og sammen finansiere prosjekter og innsatser på områder der det er behov for nye løsninger.
Mange land ser til Norden for inspirasjon, og i Norge har vi muligheten til å bli en global pioner i utvikling av fremtidens samfunn.