SoImpact er ikke lenger tilgjengelig som digitalt verktøy. Ta kontakt hvis du ønsker innføring i selve metoden.
Steg 1: Fakta
I Steg 1 kan du legge inn rene formalia- og faktaopplysninger om prosjektet, prosjektets formål, og leveranser/løsninger som prosjektet skal levere.
Formål
Prosjektets overordnede formål. Hvorfor det er til?
Leveranse / løsning
Hva er det prosjektet skal levere (leveranser og/eller løsninger)? Er det f. eks en ny tjeneste, en forretningsmodell, en ny organisering, eller et nytt kurs?
Steg 2: Problemforståelse
I Steg 2 skal du beskrive samfunnsutfordringen(e) som prosjektet forsøker å løse. Hva er årsakene til problemet? Og hvilke effekter har problemet?
Du skal også skrive noe om hvilke løsninger som allerede finnes på dette problemet.
Her kan det være lurt å vise til eksisterende forskning og erfaringer fra andre.
Steg 3: Målgrupper
I Steg 3 skal du beskrive hvilke målgrupper som prosjektet særlig retter seg mot - hvem vil få en bedre hverdag hvis prosjektet lykkes? Det er disse målgruppene du senere skal lage måleindikatorer for.
Du skal også lage overordnede suksessmål for hver av målgruppene - hvordan ser det ut i livet til en person i målgruppen hvis prosjektet er en suksess? Beskriv den tilstanden. Her kan det være viktig å involvere målgruppen selv, slik at vi ikke antar at vi vet best hva som vil være en ønsket tilstand for dem.
Husk at du kan lage flere målgrupper, og at disse heller bør være for smalt enn for bredt definerte. F. eks er det bedre med "Barn 0-5 år som er bosatt i sentrum", enn "Barn og unge 0-18 år". Målgrupper er ikke kun de som berøres direkte av aktivitetene dine - det kan også være andre du samarbeider med. F. eks kan "Ansatte i barnevernstjenesten" eller "Ledere i frivillige organisasjoner i kommunen" være målgrupper.
Steg 4: Hovedaktiviteter og endringshypotese
I Steg 4 skal du beskrive prosjektets hovedaktiviteter, altså det som faktisk skal gjøres i prosjektet. Er det å teste en ny modell for veiledning, eller å lage en ny møteplass for flere sektorer?
Du skal også beskrive hvorfor prosjektet har valgt å gjøre akkurat disse aktivitetene. Det er dette vi kaller endringshypotese (på engelsk ofte kalt theory of change). Hvorfor tror du at det er akkurat disse aktivitetene som vil gjøre en forskjell for målgruppene? Hvorfor tror du at det er disse aktivitetene som gjør at man får til det man ikke har fått til før?
Her er det også viktig å ta i bruk eksisterende kunnskap, som erfaringer og forskning. Endringshypotesen er argumentasjonen din for hvorfor akkurat disse aktivitene er de som dere bør prøve ut i prosjektet.
Det finnes noen ressurser som kan hjelpe dere i å velge aktiviteter. F. eks på området psykisk helse for barn og unge er https://ungsinn.no/ en oversikt over tiltak som forskere har vurdert som virksomme.
Steg 5: Indikatorer
I Steg 5 Indikatorer skal du beskrive hva som skal måles. Det kaller vi indikatorer. For å vite om målgruppene opplever den tilstanden (suksessmål) du har beskrevet i Steg 3, må du opprette måleindikatorer for hver målgruppe, og beskrive hvordan du skal gå fram for å måle disse.
I SoImpact har vi tre typer indikatorer:
Resultatindikatorer
Resultatindikatorer måler det som enkelt lar seg telle, for eksempel hvor mange deltakere vi har hatt på en aktivitet. Resultatindikatoren henger ganske direkte sammen med aktiviteten. Resultatindikatorer kan altså si oss noe om omfang, men vær forsiktig med å tenke at et høyt antall er bra, og et lavt antall ikke er det. Det er en forskjell på et prosjekt som har som mål å hjelpe 10 personer med et utstrakt hjelpebehov, og et som er dimensjonert for å nå 100 personer som skal få litt bistand. I det første tilfellet er 10 deltakere i så fall et høyt tall, mens i det andre tilfellet ville 10 deltakere det vært et lavt tall.
Virkningsindikatoren
Virkningsindikatoren skal si oss noe mer om konsekvensene av tiltaket. Hvis resultatindikatoren måler antall personer som har deltatt på en aktivitet, kan f. eks virkningsindikatoren måle om de har kommet i betalt arbeid. Her ser vi at virkningsindikatoren ikke henger like direkte sammen med aktiviteten som resultatetindikatoren over. Vi kan anta at noen har fått seg jobb på grunn av aktiviteten de deltok på, men det kan jo også være en rekke andre, helt urelaterte årsaker. Jo lenger ut til høyre vi beveger oss i figuren over, jo vanskeligere er det å påvise sammenhengene.
Samfunnseffekt
Hva er den sosiale verdiskapingen, eller samfunnseffekten av dette? Her bør vi ofte ta i bruk forskningen, gjerne den som vi har brukt for å formulere endringsteorien og bestemme aktivitetene i prosjektet. For eksempel kan vi rigge et prosjekt som skal jobbe for at ungdom skal få bedre selvfølelse, fordi forskning kan vise at dette gir en høyere sannsynlighet for å komme i jobb. Men som vi har nevnt tidligere, er det vanskelig å påvise sammenhengen mellom prosjektets aktiviteter og den sosiale verdiskapingen. Derfor vil vi i et sånt tilfelle måle resultater (deltakelse) og virkning (økt selvfølelse), og vise til at forskningen underbygger at det er en høyere sannsynlighet for at personene vil komme i jobb (den sosiale verdiskapingen).
Målemetoder
I beskrivelsen av hver av indikatorene må du finne ut av hvordan dere kan måle disse. For noen resultatindikatorer kan det være ganske opplagt, f. eks hvis du kan telle antall deltakere fra deltakerlisten til aktiviteten. For virkningsindikatorer kan det kreve en litt mer omfattende metode. Noen aktuelle målemetoder er f. eks:
Håndsopprekning
Spørreskjema (elektronisk eller på papir)
Brukerintervjuer med intervjuguide (på telefon eller i samtale)
Observasjon
Bruke eksisterende data fra systemer eller lister fra aktiviteten
Når skal vi måle? Og hvor ofte? Dette må du også beskrive. Er det naturlig å måle hver gang dere har gjennomført en aktivitet, eller gir det mest mening å måle f. eks 1 gang i kvartalet?
Du trenger ikke nødvendigvis lage indikatorene dine selv. Det finnes gode etablerte indikatorer for en rekke mål. F. eks bruker den sosiale entreprenøren Catalysts to etablerte indikatorer for å måle effekten av sine mentorprogram for ungdom. De bruker Rosenberg Self Esteem Scale og Hopeful Future Expectations-skalaen.
Det er også flere som nå utvikler indikatorer for bærekraftsmålene. Tar du i bruk en etablert indikator kan det være lettere å koble målingen din til forskning, og sammenligne og samarbeide med andre. Det viktigste er likevel at indikatoren henger godt sammen med suksessmålet for målgruppen din, og at du har mulighet for å faktisk gjennomføre målinger på den.
Steg 6: Målinger
I Steg 6 kan du gjennomføre de faktiske målingene og loggføre resultater og virkninger over tid på hver av indikatorene du har definert i Steg 5. I starten av prosjektet kan du også legge inn målsettinger for de ulike indikatorene (f. eks hvor mange deltakere dere skal ha jobbet med, eller hvor mange som fikk økt selvfølelse i løpet av prosjektet).
Målsetting: Dette setter du under Rediger målsetting
Målinger: Dette er det du gjør når du tar i bruk målemetoden for å måle på indikatoren din.
Måleverdier: Dette er tallet du får når du gjør målingen. Noen vil kanskje også omtale dette som resultater, men siden vi bruker resultatindikator som begrep holder vi oss til måleverdi her.
Hvis du har mulighet til det, bør du gjennomføre en nullpunktsmåling når prosjektet starter - dette er den første målingen du gjennomfører, og gir deg et grunnlag for sammenligning senere. Legg inn dette i verktøyet.
For hver gang du gjennomfører en måling, vil du måtte legge inn måleverdiene for hver av indikatorene i verktøyet. Over tid vil du da kunne følge med på utviklingen i prosjektet ditt.
Lag en plan for måling. Etter nullpunktsmålingen - hvor ofte skal du måle og hvem skal gjennomføre målingene?
Vær klar over at alle metoder har sine mulige feilkilder. Dersom du intervjuer noen ansikt til ansikt, er det ikke sikkert at de er komfortable med å være helt ærlig med deg om hva de tenker om aktiviteten. Dersom du har hatt 300 deltakere, og kun 20 av dem svarer på en spørreundersøkelse, kan det være verdt å tenke over om disse 20 representerer de mest entusiastiske - eller kanskje de mest kritiske? - blant deltakerne. Er svarene fra undersøkelsen da representative?