I 2020-2021 piloterte SoCentral, i samarbeid med Lent, et nytt inkubatorporgram for kommuner. Kunnskap herfra er senere tatt inn i SoCentral sitt arenaarbeid.
Metodisk tilnærming
Bakgrunn for at vi nå skal pilotere en kommuneinkubator er at mange kommuner står overfor de samme utfordringene, mens det finnes få arenaer der kommuner i samarbeid kan jobbe med konkrete prosjekter, bygge kapasitet, samskape, samt dele kunnskap og operative ressurser. Kommunene vil jobbe med egne reelle innovasjonsprosjekter hvor samarbeid med lokalt næringsliv, innbyggere og andre ressurser anses som avgjørende (kommune 3.0).
Programmet legger sterk vekt på samskaping og medvirkning og utvikling av lederskap av komplekse problemstillinger. SoCentral har, blant annet sammen med Universitetet i Sørøst-Norge utviklet kunnskap og metodikk om samskapende sosial innovasjon som vil benyttes i kommuneinkubatoren.
Utfordringene som skal løses vil også kreve nye måter for kommunene å organisere seg på, tradisjonelle sektorinndelinger og interne skillelinjer vil ikke være egnet for kompleksiteten i løsningene som kreves. Kommunene må utvikle og lede nye former for samarbeid med både næringsliv, frivillige organisasjoner, akademia og innbyggere. Lederskap på tvers av disse skillelinjene krever evne til å mobilisere flere rundt felles overordnede mål og vil også kreve lederskap overfor ressurser som ikke inngår i egne organisatoriske linjer.
Add a caption...
Innovasjonen i prosjektet “kommuneinkubatoren” ligger i en kombinasjon av fokus på å løse konkrete reelle utfordringer i samarbeid på tvers av sektorer, bruk av ulike innovasjonsmetoder og verktøy for å finne løsninger; som eksperimentering, samskaping, innovasjons- og entreprenørskapsmetodikk. Å bruke erfaringer og tankegods fra inkubatorprogram for gründere (Boost m.fl.) i arbeidet med kommuner er nybrottsarbeid.
I kommuneinkubatoren vil som nevnt ulike metoder og verktøy tilpasset kommunenes behov og de konkrete prosjektene. Vår hovedtilnærmingene vil imidlertid basere seg på eksperimentell utvikling, sammen med “Innovasjonshjulet”/The Design Thinking Tools og Double Diamond.
Om eksperimentering utvikling som metode
Hva er eksperimentering?
SoCentral mener eksperimentering er viktig for å få til en mer bærekraftig og rettferdig verden. Med eksperimentering mener vi å utvikle, designe, kombinere og teste nye løsninger, roller og samarbeidsformer, med utgangspunkt i eksisterende kunnskap og praksis.
Vi baserer oss på eksisterende kunnskap, både forskningsbasert og erfaringsbasert. Dette ønsker vi å gjøre gjennom samskaping med lokalsamfunn, kommuner, myndigheter og andre interessenter.
Hvorfor eksperimenterer vi?
Samfunnsutfordringer som klimakrisen er komplekse og involverer mange aktører. Det er et behov for å jobbe mer effektivt, og utforske ulike løsninger og samarbeidsmodeller. Vi kan ikke alltid analysere oss fram til det riktige svaret. Med eksperimentering kan vi….
bruke tid og ressurser mer effektivt, enn f. eks i utredninger og forskning
få verdi fra prosessen fordi vi måler, justerer og lærer underveis, og ikke bare resultatet
raskt identifisere barrierer og utfordringer
raskt oversette ideer til løsninger som skal testes
teste løsninger før vi implementerer den i fullskala eller sprer den videre til andre
ufarliggjøre risikoen for å feile
utforske nye roller uten å rokke ved organisasjonen som den er
bidra til at de vi samarbeider med lærer, tenker nytt, og samarbeider på nye måter
Hvordan et utviklingsløp kan se ut?
Add a caption...
Eksperimentell utvikling eller eksperiment?
Hvorfor: Å definere fasestrukturerer og fokuserer prosjektet.
Eksperimentell utvikling
Eksperimenter
Vi vet lite om utfordringen og mulige løsninger
Vi vet mye om utfordringen og mulige løsninger
Undersøker åpne spørsmål (dette ønsker vi å finne ut mer om)
Hypoteser (Hvis vi gjør X tror vi at Y vil skje fordi Z)
Piloter: aktiviteter som settes i gang og endres raskt
Bestemte løsninger som skal testes over tid
Målet er å mer, f. eks for å kunne formulere en hypotese som kan testes i neste fase, eller som kan forskes på.
I eksperimenter tester vi en gitt løsning, med et forventet resultat, virkning og effekt, og måler om vi oppnår dette.
To ulike typer av eksperimenter
Hvorfor: Å definere type hjelper oss å identifisere målene med eksperimentet, hente relevant kunnskap fra tidligere prosjekter og hvem på teamet som bør være involvert, hvilke stakeholders som bør være med, og sette felles agenda.
Navn
Nærmiljøeksperiment
Systemeksperiment
Sted
Tar utgangspunkt i konkret sted (en by, et nærmiljø, en skole, osv.)
Dette kan skje hvor som helst
Hvorfor
Hvilke behov finnes her, og hvordan kan stedet utvikle seg i en mer bærekraftig retning? Hvilke aktiviteter/tiltak kan bidra til dette? Hvordan kan driftsmodellen for dette se ut?
Hvordan kan prosesser, roller, og organisering i eller på tvers av virksomheter gjøres annerledes? Hvordan kan vi starte/drive et nettverk for deling og læring?
Eksempler fra SoCentral
Pådriv-senteret, Dr. Dedichens, Petersborghuset, Sofienberggata, Vollebekk
Prosesser: Borgerjury, Velferdslab, Örebro Nettverk for læring: Kommuneinkubator, inkluderingsdager, Pådriv, Nordisk inkubator for samfunnsinnovasjon
Eksempler fra andre
Trondheim kommune med Prøve før gjøre
Demos Helsinki med Borgerlønn
Stakeholdere som bør være involverte
Lokalbefolkning
Ledere
Hvilke andre metoder/verktøy ligner eksperimentering på?
Eksperimentering er orientert framover, adaptivt, målbart, og begrenset i tid og sted. Metodene under inneholder elementer fra eksperimentering, men er også forskjellig på viktige punkter.
Metodikk
Hva er likt?
Hva er forskjellig?
Akademisk eksperiment, f. eks RCT
Er begrenset i tid og sted
Trenger “lukkede, kontrollerte” systemer. Ser bakover i tid. Forsker først, ikke mål om å endre.
Lean startup
Fokus på å teste, prøve ut og lære løpende
Er ikke begrenset i tid og sted
Design thinking
Fokusert på løsninger Bruker-fokusert En “lukket” prosess
Tjenestedesign
Bruker-fokusert, lage en tjenestereise Bruker kvalitative metoder